Er kapitalen viktigere enn individet?

Av Heléne Spjuth, Senior Advisor, Nordic Health Care, SAS Institute (tidl. analytiker helse og omsorg, Stockholm Län), Ann-Charlotte Kjellberg, Adj Prof Royal Institute of Technology/Head of CoE Risk Management SAS Institute, Heidi Stensmyten, første nestleder i Sveriges legeforbund og Inge Krogstad, Senior Advisor, Nordic Health Care, SAS Institute.

Kunne de siste års bekymringsfulle rapporter om antall mennesker som skades, lider og dør som følge av omsorgssvikt, vært unngått?

Legeforeningen peker på at tilsynet i Norge må styrkes og viser til Sverige og ny lov. I den nye, svenske Patientsäkerhetslagen som tredde i kraft i januar 2011 stilles det høye krav til forebyggende pasientsikkerhetsarbeid, som bl.a. betyr at helse- og omsorgsarbeidere skal identifisere risiko før skadene inntreffer. Helsevesenet i Sverige må m.a.o. finne en ny arbeidsmåte for å forhindre den menneskelige lidelsen som skadene forårsaker.

Det finnes i dag ikke noe heldekkende bilde over antallet skader i norsk helsevesen. Helse- og Omsorgsdepartementet gjorde 2004 antagelser som bygger på WHO´s tall om at ca. 10 - 20 % av alle opphold innen spesialisthelsetjenesten førte til en pasientskade. Hvis denne  angtagelsen er riktig, vil i størrelsesorden 15 000 nordmenn hvert år bli påført alvorlige skader på sykehusene. Den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen – I trygge hender har publisert 2010-tall som angir at for 16 % av oppholdene opplevde pasienten minst én pasientskade og  0,66 % av alle opphold førte til at pasientene døde av pasientskade. Regner vi med pleie og omsorg er det ingen som vet hvor store skadetallene egentlig er. Sett fra pasienten, blir resultatet  personlige lidelser og for samfunnet store økonomiske ekstra kostnader. Det er derfor grunn til å anta at for samfunnet og helseforetakene innebærer helseskadene en betydelig kostnad hvert år bl.a. på grunn av økt liggetid, penger og ressurser som i stedet kunne vært brukt til eksempelvis å korte ned helsekøene.

Ser vi til andre bransjer, som for eksempel den finansielle sektoren, ligger denne langt fremme når det gjelder risikohåndtering. Eksempelvis benyttes egen vurdering, riskikoindikatorer og stresstester regelmessig i slikt arbeide. Det er grunn til å anta at helsevesenet kan benytte lignende system, metoder og arbeidsmåter for systematisk å arbeide med riskohåndtering av skader innen helsevesenet. Dette gjøres dog  i liten grad. Bankenes og forsikringsselskapenes erfaringer har bakgrunn i at aksjeeiere og samfunnet stiller tydlelige krav. Lover og regelverk forteller om hvordan foretakene skal identifisere risiko for å sikre finansiell stabilitet og derved gjennom denne, velferd. På bakgrunn av dette vil vi spørre: ”Hvorfor har ikke pasientene samme høye status som kapitalen? Er ikke vår helse  like viktig som vår kapital og våre investeringer,  sett ut fra et velferdsperspektiv?

Hvordan har man lykkes med dette i finansbransjen? Banker og forsikringsselskaper må blant annet bedømme operativ risiko, slike som kan forårsakes av bristende rutiner og utydelige prosesser. For å etablere kontroll gjennomfører foretakene bl.a. selvvurderinger. Målet med dette er å få ansatte i virksomheten til å tenke gjennom hva som kan gå galt for deretter å identifisere og rapportere dette. Internasjonale erfaringer viser tydelig at resultatet fra slikt arbeide ofte resulterer i at alle medarbeidere blir mer klar over risikobildet og ledelsen får bedre overblikk til å utøve ledelse og derved  ta stilling til om risikonivået er fornuftig  eller ikke.

En lignende arbeidsmåte burde være mulig innen helse- og omsorgsektoren. Den medisinske yrkesgruppen kan samle seg rundt en verdikjede, for  eksempel innen slagbehandling, for å identifisere skaderisiko fra pasienten blir hentet av ambulansen til at vedkommende utskrives fra rehabilitering og følges opp videre i sin hjemkommune. Helsepersonalet skal bedømme sannsynligheten for at risiko inntreffer i deres del av behandlingskjeden og hva som kan gjøres for å unngå dette. M.a.o. en  proaktiv arbeidsmetode. Derved går man fra et system med rapportering av skader som allerede er inntruffet, til i stedet å forsøke å identifisere risiko før den intreffer. Vi tror at interessen rundt det å se etter potensiell fare i forkant øker,  ettersom det ikke handler om å anmelde feil som man selv har forårsaket og man behøver heller ikke føle at man peker på en kollega.

I dag  samler finansinstitusjoner inn og analyserer hendelser for å se hvilke prosesser og rutiner som ikke fungerer i forhold til lover og egne krav. Dette kan sammenlignes med en såkalt avviks- og hendelsesrapportering innen helse og omsorg. Men bransjen uttrykker selv at det antatt forekommer mørketall når det gjelder avvik og at det er betydelige utfordringer knyttet til å analysere årsak og virkning og knytte resultat opp mot arbeidsprosesser. Slikt innsamlet skademateriale kunne  benyttes aktivt for å redusere fremtidig risiko.

Kvalitetsarbeidet i helsevesenet handler i dag i stor grad om pasientsikkerhet  og forbedringsområder. Både Sverige og Danmark har innført særskilte pasientsikkerhetslover med meldeplikt og beskrivelser av pasienters rettigheter. Det samme er på gang i Finland og i Norge foreslår Norsk Legeforening at det norske helsevesenet kan lære fra sine nordiske naboer.

Vi mener at dette kan styrkes ytterligere gjennom å berede grunnen for at helsevesenet blir mer proaktive og prosessorienterte. Hvor i verdikjeden (les behandlingsløp) finner vi risiko og hva kan gjøres for å bedre riskobildet? Dette kommer raskt til å lede til endret fokus for å kunne redusere behandlingsskader og redusere kostnadene for samfunnet. Flere med oss mener at i dag svikter mange aktører i det forebyggende helsearbeidet. Resultatet ser alle, at når en helseskandale  inntreffer må vi ha krisehåndtering, vi får økt liggetid, påtrykk av reinnlegger og redusert pasienttilfredshet. Vi mener at impelmentering av  en proaktiv riskohåndtering i arbeidsprosessene vil styrke pasientsikkerhetsarbeidet og være en naturlig viderføring av kvalitetsforbedringsarbeidet som i dag drives i regi av Den Nationale Pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”.

tags: helse, kvalitet, pasientsikkerhet, risikostyring

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <p> <pre lang="" line="" escaped=""> <q cite=""> <strike> <strong>