LIS og styringsløsninger – konsensus i helseforetak?

Hvor stor er egentlig overensstemmelsen blant styremedlemmer og ledere i helseforetakene om hva man legger i ledelsesinformasjonssystemer (LIS-system) og virksomhetsstyring, og erkjennelsen om at virksomhetsstyring vil være de aktivitetene man utfører for å styre gjennomføringen av strategier på en best mulig måte.

Siden det ikke finnes noen allment akseptert definisjon på begrepet gjennomførte SAS Institute i 2010 en brukerundersøkelse hvor vi spurte 599 ansatte i helseforetakene om forholdet til LIS-system på deres arbeidsplass. I alt fikk vi tilbake 158 svar hvorav 9 av 10 var fra styremedlemmer og klinikksjefer. De fleste respondenter hadde vært 2-4 år i stillingen, m.a.o. godt etter innføring av RHFer og ny eierstruktur i helse-Norge.

Forhold til LIS-systemer
Nesten halvparten av respondentene har i dag en eller annen form for et LIS-system. Mange av disse systemene er egenutviklet og sterkt knyttet til tilgang til nøkkelkompetanse. Det er m.a.o. personavhengige løsninger med dertil operasjonell risiko. Videre er om lag en tredjedel av respondentene usikre på om foretaket faktisk har et LIS-system eller ikke. 8 av 10 brukere mener for øvrig at et LIS-system er svært nødvendig bl.a. for å kunne etablere eller opprettholde tilstrekkelig styring iht. fastsatte strategier og målsetninger i helseforetaket.

Fig. 1: Høy grad av nødvendighet for å opprettholde styring/kontroll ift. fastsatt strategi og virksomhetsmål gjennom et LIS-system (virksomhetsstyring)

De fleste som har svart, mener at den viktigste drivkraften bak et LIS-system vil være å sikre at ansatte kan få tilgang til viktige kvalitetsparametere som bør innlemmes som en sentral del av virksomhetsstyringen. Derved oppnås mer helhetlig virksomhetsstyring i en organisasjon hvor man er helt avhengig av et sett felles definisjoner, samt et korrekt og konsistent datagrunnlag.

Appetitt på LIS
Blant respondenter som har erfaring med LIS-system og styringsløsninger er brukerne mest fornøyde med funksjonalitet som gir muligheter for å tilgjengeliggjøre informasjon om utvikling på nøkkeltall i virksomheten. Men samtidig mener de at LIS-systemer fortsatt er nokså svake på å gi muligheter for å kunne sammenligne kvalitets-, økonomi- og aktivitetsparametere på tvers av organisasjonen. 

Når vi ser på brukere som ikke har, eller ikke vet om de har et LIS-system tilgjengelig, mener 6 av 10 at dette burde virksomheten ha tilgjengelig, og at dette bør drives frem av et reelt behov for å ha:

  • Tilgjengelig informasjon om utvikling på nøkkeltall
  • Ha muligheter for å følge opp tiltak og måling av status/fremdrift på tiltaksplaner
  • Vise hvilke tiltaksplaner som gjelder

Mange etterlyser også muligheter for å kunne gjennomføre analyser på egne data, m.a.o. selv ha mulighet for å trenge dypere ned i tallene.

Fig. 2: Et LIS-system (virksomhetsstyring) bør i høy grad dekke elementene vist over

Konklusjon
Styremedlemmer og ledere i helseforetakene mener at LIS-system og styringsverktøy er viktig for å operasjonalisere og følge opp strategier, eierkrav og resultatmålinger. De største utfordringene er å innføre dette på tvers av prosesser og organisatoriske enheter, samt at systemene også må dekke kvalitetsstyring og -analyse.

tags: helse, ledelsesinformasjonssystem, LIS, virksomhetsstyring

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <p> <pre lang="" line="" escaped=""> <q cite=""> <strike> <strong>