Dataene snakker ikke sammen

Store deler av helsevesenets produksjons- og datasystemer er ikke laget for å takle økt informasjonsbehov og akselererende datamengder. Dagens systemer snakker ikke sammen, og for å oppnå målet om rett informasjon i rett tid, må styringssystemene forbedres og IKT-strategi satses mer på.

En økende aldrende befolkning og stadige strukturelle endringer er noen av utfordringene som gir hodebry for helsesektoren i Europa. Det er fra politikerne et uttalt mål at man skal oppleve rask respons, få korrekt informasjon og enkeltmennesket skal ivaretas.

Norge er på ingen måte uten disse utfordringene. En helsearbeiders mulighet til å formidle informasjon i rett tid er dessverre begrenset med dagens løsninger. Systemene snakker ikke sammen, data må gjennom ulike leverandørspesifikke systemer og i mange tilfeller må også informasjon om pasient og behandling oversendes på papir, før det igjen registreres manuelt i datasystemene.

picture of doctorsSamhandling i praksis
Den overordnede IKT-strategien, eller fagområdet Master Data Management (MDM), spiller her en sentral rolle. For med god MDM gis muligheten til å registrere all data ett sted og all bruk refererer til denne enhetlige definisjonen. Slik unngås flytting og kopiering, og kontroll og sikkerhet styrkes.

Belønning for omlegging til et slikt system vil også være vesentlig mindre volum av data. Et konkret eksempel på dette i praksis kan være innen prøvetaking og lab-data som i dag genererer svært mye informasjon. Godt etablerte regler og styringssett for data vil underlette både transport og mottak av data mellom aktørene som er involvert. I dag opplever mange at dette fortsatt er dårlig integrert med svak utnyttelse og tilgang til den informasjonen som faktisk ligger i systemene.

Et av annet mål for norsk helsevesen er et mer desentralisert helsetilbud ute i kommunene. Det ventes økt bruk av hjemmebaserte tjenester og døgnbemannede sengeposter med spesialisttilgang via telemedisin. Her vil MDM utgjøre selve navet på systemsiden for å få på plass gode IKT-løsninger som gir mulighet for korrekt og tidsriktig samhandling i alle ledd på tvers av systemer.

Noen har gått veien tidligere
For å lykkes med samhandlingsreformen må det etableres nye og effektive veier for informasjonsstrømmer, og både økonomidata og klinisk informasjon må bli mer tilgjengelig ute i kommunene. Produksjon og kvalitet må måles på nye måter på tvers av fagdisipliner og nivåer. Da er det godt nytt for helsevesenet at utfordringen ikke er noe nytt innen IKT.

Mange bransjer har vært gjennom tilsvarende omstillinger, hvor kundene i langt større grad er blitt premissleverandør for hvilken informasjon og hvilke datastrømmer som må genereres. Slik kan helsevesenet høste av andres erfaringer når nå spesialisthelsetjenesten og kommunene i større grad deler en kompleks verdikjede hvor samhandlingen både må styres utfra pasientsikkerhet og produksjonsoptimalisering.

Som andre bransjer har bygget opp systemer med kundeprofiler, kan helsevesenet se på pasientprofiler. En kundeprofil har informasjon som beskriver egenskaper som gir en pekepinn på hvordan denne personen skal, vil eller burde bevege seg. Her er det en klar parallell til en pasientprofil, som for eksempel kunne forutsi mest sannsynlig utvikling av sykdomsbilde (scenarier) og risiko knyttet til behandlingsskader (scoring). I begge eksempler trenger man tilgang til gode kvalitative data som er det mulig å parre sammen på tvers av fag- og produksjonssystemer.

Denne utfordringen vet vi i dag er stor for helsevenesenet, og vi opplevde tidligere samme utfordring for offshorebransjen. Her erfarte man at den eneste løsningen for å få til en god datasamhandling på tvers, var ved å være knallhard på innføring av felles standardisering med en altomfattende semantikk og ontologi. Dette sparte oljeindustrien og skattebetalerne for milliarder av kroner, og leverandørsiden måtte bare godta enten å være med eller ikke være med basert på de nye betingelsene. For helsesektoren er samme resultater mulige, uten i alt for stor grad måtte endre på eksisterende systemer.

Nøkkelen til morgendagens helsevesen
Både helsevesenet og andre bransjer opplever at de får det de måler. Styringssystemene må måle effektiviteten og kvaliteten i de informasjonsstrømmene som etableres innen samhandlingsmodellen. Dette vil være den viktigste indikatoren for å forsikre oss om at informasjonen flyter raskt og sikkert mellom aktørene. I dag eksisterer det nokså ulike oppfatninger av pålagte og egne effektmål, og om hva som bør prioriteres.

Positive resultater kunne oppnås om det ble trukket erfaringer basert på lik måling av faktorer, slik som omfang av behandlingsskader, grad av reinnleggelser, opplevelse av sømløs overgang mellom behandlingsfaser, og pasient- og medarbeidertilfredshet. Og det haster å komme i gang med arbeidet.

En ny informasjonsarkitektur der dataene snakker sammen og gir tilgang på tvers av eksisterende systemer må bygges nå, basert på kunnskap fra andre bransjer. For erfaringene finnes allerede slik at kostnader kan bespares, og resultatene og målene nås raskere. Dette vil være nøkkelen til morgendagens helsevesen.

 

tags: helse, ikt, Master Data Management, reinnleggelse, samhandling

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <p> <pre lang="" line="" escaped=""> <q cite=""> <strike> <strong>