Time for decision - Innsikt når det gjelder

Produksjonsfeil knyttet til tidsaspektet forekommer i mange bransjer og virksomheter som opererer i konkurranseutsatte markeder vet at dette har betydning for både bunnlinje, kundelojalitet og ikke minst omdømme. Juletresalg i januar slår fortsatt lite an. Mange foretak har derfor bygget opp kvalitetssikringssystemer som også tar hensyn til og overvåker avvik i tidsaspektet, og angir tilhørende konsekvenser. Testprosedyrer skal bl.a. avsløre avvik fra sertifikater og kvalitetsstandarder der tidsbruk anses som kritisk. F.eks. støpetid i metallurgiske prosesser, svindelforsøk i finanssystemer og organisering av brannberedskap.

Når vi forsøker å overføre slik tenkning knyttet til betydning av tidsriktige beslutninger innen helsevesenet, møter vi i tillegg på en rekke andre utfordringer. Kvaliteten på sluttproduktet, dvs. resultatet av behandlingen, blir kanskje først klart lenge etter at selve behandlingen er avsluttet. I denne periode kan det dukke opp nye komplikasjoner hos pasienten.  Innen helsevesenet kan også årsaken til kvalitetsavvik være vanskelig å spore tilbake. F.eks. skyldes avviket en episode som inntraff under innleggelsen, skjedde det under den kommunale pleien eller uteble resultatet som følge av manglende oppfølging i hjemmet?

I behandlinger benyttes i dag avansert datautstyr med store krav til tidsriktig kompetanse, nødvendig spesialisering og lojalitet til det å følge tilhørende dokumentasjon. Dette stiller økte krav til de involverte helsearbeidere bl.a. gjennom at alle forholder seg til prosedyrer, kvalitetssikringsrutiner og ikke minst at samhandling av informasjon er korrekt. Pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender" har publisert sine første resultater og disse viser bl.a. at ved 16 % av oppholdene på sykehus, ble det funnet minst en pasientskade. I USA fant man at 65 % av feilen ved kirurgiske inngrep skyltes manuelle feil dvs. feil ved klinisk beslutning.

Overordnet kan produksjonsfeil knyttet til tidsaspektet grupperes i to kategorier; systemfeil og manuelle feil. Systemfeil dekker alt knyttet til teknikk og produksjonslinje, mens manuelle feil er avvik fra prosedyre/retningslinje. Disse kan bl.a. skyldes manglende kompetanse eller beviste aktiviteter fra helsearbeiderens side.  Arbeidsundersøkelser viser at komplekse eller intense arbeidsoppgaver, med dertil høyt stressnivå eller antatt stor fallhøyde, gir økt feilrate der beslutning tas manuelt.

Når det gjelder tiltak mot hva vi kan benevne som kritiske produksjonsfeil, står helsevesenet på mange måter foran vanskeligere valg enn andre bransjer. Bør kompliserte og tidskritiske beslutninger i større grad enn i dag kvalitetsovervåkes og styres av datamaskiner med avanserte beslutningssystemer? Eksempler på slik tenkning i andre land innen helsesektoren er bl.a. knyttet til traumebehandling. Konfrontert med flere skader, som omfattende blødning, brudd og hodeskader, er tidsbruk knyttet til beslutninger svært avgjørende for resultatet. Undersøkelser har vist at i slike situasjoner må ofte en kritisk avgjørelse gjøres av det medisinske teamet hvert 70. sekund. Potensialet for feil, spesielt feil av karakter «unnlatelse» har vist seg å være svært reell.

Det som benevnes som realtid basert klinisk beslutningsstøtte har på bakgrunn av dette kommet opp som et satsningsområde innen helseteknologi hvor det er store forventninger. Mange mener at dette mulighetsrommet inneholder en rekke interessante angrepsmåter på tematikken tidskritisk produksjonsledelse, prosessovervåkning og tidskritisk styring.  Temaet ble diskutert på flere Europeiske helsekonferanser i år der vi ser at betydningen i begrepet klinisk beslutningsstøtte på mange måter er i ferd med å bli endret.

Kliniske beslutningsstøttesystemer må kunne operere i sanntid og forholde seg til datastrømmer med lav systematisering og store svingninger i målinger uten at analysemotoren av den grunn lar seg lure. Beslutningen må tas på bakgrunn av løpende informasjon og systemet må umiddelbart beregne konsekvens av valgene, utfall av scenarier og risikobilde knyttet til beslutningen. Analysemotoren skal også, gjennom kommunikasjonskanalene, bl.a. basert på lyd, video, digitale datastrømmer og signaler, utfordre teamet gjennom å kreve informasjon og spørre der en medarbeider ikke leverer inn i prosessen til rett tid.

Fig.1 Ekspertsystem for realtid beslutningsstøtte

Les resten av innlegget her

 

 

tags: beslutningsstøtte, healthcare, helse, innsikt, klinisk, kvalitet

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <p> <pre lang="" line="" escaped=""> <q cite=""> <strike> <strong>