Vi har verktøy som redder liv – bruk dem

Vi har verktøy som kan avdekke problemområdene i helsevesenet og spare mange liv. Det haster med å ta dem i bruk.
 
På 1840-tallet oppdaget legen Ignaz Semmelweis i Wien at dødeligheten på barselavdelingen ble drastisk redusert hvis legene vasket hendene. Semmelweis så at det var slik, men på den tiden var bakterier ikke kjent og han kunne ikke forklare sine funn. Derfor ble han mistrodd og motarbeidet av sine kolleger, som rett og slett tok det som en fornærmelse at nettopp de påførte pasientene lidelse og død.

For Semmelweis selv endte det tragisk med sammenbrudd og innleggelse på psykiatrisk sykehus. Men ettertiden har vist at han slett ikke var gal, men at han hadde rett: Leger bør vaske seg på hendene.

Vi har kommet langt siden 1840-tallet, men i det siste har media igjen belyst en rekke eksempler på kvalitetsbrister og tragiske feilbehandlinger ved norske sykehus. Eksperter anslår at så mange som 2000, kanskje over 3000, personer dør årlig på grunn av slik feilbehandling.

Selv i vår tid har vi med andre ord mye å lære. Men i dag har vi også verktøy som gjør at vi kan analysere enorme mengder med pasientdata og oppdage problemer som ikke er like åpenbare som sammenhengen mellom manglende håndvask og dødelighet.

100 000 liv

I desember 2004 lanserte den amerikanske legen Donald Berwick og hans Institute of Health Care Improvement en kampanje for å redde 100 000 mennesker fra unødvendige dødsfall ved amerikanske sykehus.

Berwick hadde både faglig og personlig motivasjon. Han var rasende over det han oppfattet som klare forsømmelser fra sykehuset da hans kone ble alvorlig syk.

Kampanjen fokuserte på ganske enkle forbedringer innen seks problemområder Berwick hadde identifisert, blant annet strengere hygienerutiner ved bruk av såkalte sentrale venekatetre i brystregionen.

Et flertall av amerikanske sykehus stilte seg bak kampanjen, og halvannet år senere annonserte Berwick at målet var nådd: 100 000 liv var reddet!

Det nøyaktige tallet kan sikkert diskuteres. Poenget er at Berwick, som nå har en sentral rolle i president Obamas administrasjon, ikke reddet tusenvis av liv gjennom avansert medisinsk forskning, men ved å studere og deretter analysere det som faktisk foregikk på sykehusene.

Anerkjent verktøy kan automatiseres
Berwicks systematiske analysearbeid er blitt videreført under navnet Global Trigger Tool, som i dag benyttes ved både norske og internasjonalt ledende sykehus.

Så langt har imidlertid denne tilnærmingen én viktig utfordring. Den er basert på manuell gjennomgang av stikkprøver fra journalene. Denne gjennomgangen tar tid, i gjennomsnitt 20 minutter per journal.

Våre norske sykehus er i mye større grad digitalisert enn sykehusene i Berwicks hjemland USA. Våre pasientjournaler lagres elektronisk og gir oss muligheten til å automatisere arbeidet med å finne såkalte triggere som kan knyttes til mulige uønskede hendelser og derigjennom avdekke spesielle forhold som er assosiert med feilbehandling.

Enorme muligheter til å bedre pasientsikkerheten
I Sverige lanserte helsemyndighetene i 2010 en «null-visjon» om at ingen sykehuspasienter skulle utsettes for pasientskader som kunne unngås. Som et ledd i dette arbeidet ble det besluttet at det prestisjetunge Karolinska Universitetssjukhuset, i samarbeid med SAS Institute, skulle starte et nyskapende arbeid med såkalt automatisert triggersøk basert på avanserte dataanalyser for å identifisere episoder, medikamenter eller rutiner som erfaringsmessig har vist seg å kunne assosieres med uønskede hendelser.

Det viste seg raskt at automatisert gjennomgang av journalene frigjør betydelige personalressurser som kan benyttes i selve kvalitetsforbedringsarbeidet og evalueringen av resultater, samtidig som man unngår at arbeidet lider under subjektive vurderinger under journalgjennomgangen. I tillegg utvides antall journaler som gjennomgås.

Ingen kan forvente et feilfritt helsevesen, like lite som vi kan forvente feilfrie leveranser fra andre bedrifter og organisasjoner. Men når noe går galt i helsevesenet kan det ha mer tragiske konsekvenser enn feil i de fleste andre organisasjoner.

Derfor er det så viktig at de som har sitt daglige virke i det norske helsevesenet blir utrustet med de beste og mest effektive verktøyene for å avdekke mulig feilbehandling og utøve et kontinuerlig forbedringsarbeid.

Vi har bedre verktøy i dag enn Ignaz Semmelweis hadde på 1840-tallet. Det haster med å ta dem i bruk.

Interessert i å vite mer?
Mer om automatisert struktuert journalundersøkelse (ASJ): www.sas.com/no/asj
Mer om SAS-løsninger for helsesektoren: www.sas.com/no/helse

Odd Inge Hellesylt, Salgsdirektør offentlig sektor

tags: helse, kvalitet, pasientsikkerhet

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <p> <pre lang="" line="" escaped=""> <q cite=""> <strike> <strong>