Big Data - en reell utfordring

Torulf Mollestad
Torulf Mollestad|April 3, 2013

Hva er de viktigste forretningsspørsmålene i din virksomhet? Hvor og hvordan finner du de gode svarene? Har du tilgang til all relevant informasjon for å finne svarene, og utnytter du denne informasjonen fullt ut?

I det siste tiåret har vi sett en stadig økende tilgang av nye datakilder – app´er som genererer data, sosiale nettverk, søke- og oppførselsdata, mailer og blogger har kommet, i tillegg til de klassiske kunde-/transaksjonsbaserte systemene. Resultatet er den utfordringen vi står overfor som har fått navnet Big Data:

"Når volum, variasjon og hastighet i tilkomst av nye data overgår organisasjonens kapasitet med hensyn til å kunne ta gode forretningsbeslutninger i rett tid."

Big Data er en reell utfordring. Data samles og lagres i mengder som vi aldri før har sett, og gapet mellom hva som er tilgjengelig og hva som faktisk brukes er større enn noen gang. Men – de virksomheter som klarer å utnytte potensialet som ligger i datamengdene kan høste store konkurransemessige fordeler. Full utnyttelse av tilgjengelige data betyr ikke bare lagring og organisering. Sofistikerte analytiske metoder må også brukes for å finne nye perspektiver, mønstre som tidligere har ligget skjult og som kan ha stor forretningsmessig verdi. I dette ligger mulighetene – og de er store.

Analyse som fagfelt handler om uthenting av kunnskap fra data – hvordan vi kan utnytte virksomhetens data optimalt og hente ut grunnlag for å gjøre beslutninger. Vi har gått fra enkel oppsummeringsstatistikk til prediktiv modellering og derfra til kraftige algoritmer for Data Mining, og vi er nå i ferd med å tre inn i et helt nytt nivå i raffinement. Teknologi skapes kontinuerlig for å imøtegå den stadig voksende etterspørselen etter prosesseringskraft. Analyse (og scoring) kan kjøres såkalt in-database, hvilket lar dataprosesseringen skje nærte data, for å unngå flytting av store datamengder over nettverket. Ved å beholde så mye som mulig av data i minnet oppnår vi også store kutt i prosesseringstid. Videre kan optimaliserte parallelle algoritmer dele problemer opp i mange uavhengige deler og overlate hver del til sin egen datamaskin – prosesseringstiden synker til en brøkdel. I SAS-verdenen omfattes alle disse teknologiene av det vi kaller HPA – High Performance Analytics.

Les artikkelen "Enorme datamengder utfordrer teknologien" (Computerworld)

Les mer om HPA  - High Performance Analytics

Post a Comment

Dataene snakker ikke sammen

Inge Krogstad
Inge Krogstad|March 19, 2013

Store deler av helsevesenets produksjons- og datasystemer er ikke laget for å takle økt informasjonsbehov og akselererende datamengder. Dagens systemer snakker ikke sammen, og for å oppnå målet om rett informasjon i rett tid, må styringssystemene forbedres og IKT-strategi satses mer på.

En økende aldrende befolkning og stadige strukturelle endringer er noen av utfordringene som gir hodebry for helsesektoren i Europa. Det er fra politikerne et uttalt mål at man skal oppleve rask respons, få korrekt informasjon og enkeltmennesket skal ivaretas.

Norge er på ingen måte uten disse utfordringene. En helsearbeiders mulighet til å formidle informasjon i rett tid er dessverre begrenset med dagens løsninger. Systemene snakker ikke sammen, data må gjennom ulike leverandørspesifikke systemer og i mange tilfeller må også informasjon om pasient og behandling oversendes på papir, før det igjen registreres manuelt i datasystemene.

picture of doctorsSamhandling i praksis
Den overordnede IKT-strategien, eller fagområdet Master Data Management (MDM), spiller her en sentral rolle. For med god MDM gis muligheten til å registrere all data ett sted og all bruk refererer til denne enhetlige definisjonen. Slik unngås flytting og kopiering, og kontroll og sikkerhet styrkes.

Belønning for omlegging til et slikt system vil også være vesentlig mindre volum av data. Et konkret eksempel på dette i praksis kan være innen prøvetaking og lab-data som i dag genererer svært mye informasjon. Godt etablerte regler og styringssett for data vil underlette både transport og mottak av data mellom aktørene som er involvert. I dag opplever mange at dette fortsatt er dårlig integrert med svak utnyttelse og tilgang til den informasjonen som faktisk ligger i systemene.

Et av annet mål for norsk helsevesen er et mer desentralisert helsetilbud ute i kommunene. Det ventes økt bruk av hjemmebaserte tjenester og døgnbemannede sengeposter med spesialisttilgang via telemedisin. Her vil MDM utgjøre selve navet på systemsiden for å få på plass gode IKT-løsninger som gir mulighet for korrekt og tidsriktig samhandling i alle ledd på tvers av systemer.

Noen har gått veien tidligere
For å lykkes med samhandlingsreformen må det etableres nye og effektive veier for informasjonsstrømmer, og både økonomidata og klinisk informasjon må bli mer tilgjengelig ute i kommunene. Produksjon og kvalitet må måles på nye måter på tvers av fagdisipliner og nivåer. Da er det godt nytt for helsevesenet at utfordringen ikke er noe nytt innen IKT.

Mange bransjer har vært gjennom tilsvarende omstillinger, hvor kundene i langt større grad er blitt premissleverandør for hvilken informasjon og hvilke datastrømmer som må genereres. Slik kan helsevesenet høste av andres erfaringer når nå spesialisthelsetjenesten og kommunene i større grad deler en kompleks verdikjede hvor samhandlingen både må styres utfra pasientsikkerhet og produksjonsoptimalisering.

Som andre bransjer har bygget opp systemer med kundeprofiler, kan helsevesenet se på pasientprofiler. En kundeprofil har informasjon som beskriver egenskaper som gir en pekepinn på hvordan denne personen skal, vil eller burde bevege seg. Her er det en klar parallell til en pasientprofil, som for eksempel kunne forutsi mest sannsynlig utvikling av sykdomsbilde (scenarier) og risiko knyttet til behandlingsskader (scoring). I begge eksempler trenger man tilgang til gode kvalitative data som er det mulig å parre sammen på tvers av fag- og produksjonssystemer.

Denne utfordringen vet vi i dag er stor for helsevenesenet, og vi opplevde tidligere samme utfordring for offshorebransjen. Her erfarte man at den eneste løsningen for å få til en god datasamhandling på tvers, var ved å være knallhard på innføring av felles standardisering med en altomfattende semantikk og ontologi. Dette sparte oljeindustrien og skattebetalerne for milliarder av kroner, og leverandørsiden måtte bare godta enten å være med eller ikke være med basert på de nye betingelsene. For helsesektoren er samme resultater mulige, uten i alt for stor grad måtte endre på eksisterende systemer.

Nøkkelen til morgendagens helsevesen
Både helsevesenet og andre bransjer opplever at de får det de måler. Styringssystemene må måle effektiviteten og kvaliteten i de informasjonsstrømmene som etableres innen samhandlingsmodellen. Dette vil være den viktigste indikatoren for å forsikre oss om at informasjonen flyter raskt og sikkert mellom aktørene. I dag eksisterer det nokså ulike oppfatninger av pålagte og egne effektmål, og om hva som bør prioriteres.

Positive resultater kunne oppnås om det ble trukket erfaringer basert på lik måling av faktorer, slik som omfang av behandlingsskader, grad av reinnleggelser, opplevelse av sømløs overgang mellom behandlingsfaser, og pasient- og medarbeidertilfredshet. Og det haster å komme i gang med arbeidet.

En ny informasjonsarkitektur der dataene snakker sammen og gir tilgang på tvers av eksisterende systemer må bygges nå, basert på kunnskap fra andre bransjer. For erfaringene finnes allerede slik at kostnader kan bespares, og resultatene og målene nås raskere. Dette vil være nøkkelen til morgendagens helsevesen.

 

Post a Comment

Kvaliteten på medisinsk koding må heves

Einar Gulbrandsen
Einar Gulbrandsen|March 19, 2013

I ett av tre pasientopphold ved norske sykehus kodes hovedtilstanden feil, viser undersøkelser av Riksrevisjonen. Videre er det også grunn til å tro at koder for bi-diagnoser inneholder feil eller mangler. I noen tilfeller kan dette gå på pasientsikkerheten løs. I tillegg følger det at én av fire pasientopphold klassifiseres feil i DRG (Diagnose Relaterte Grupper).

Medisinsk koding er, i følge Helsedirektoratet, "en beskrivelse av sykdommer eller symptomer, og hvilke undersøkelser og behandlinger som utføres". Kodene ersamlet i aktuelle kodeverk, og i Norge har man basert seg på ICD-10 kodeverket. Undersøkelser og behandlinger er samlet i egne koder og kodeverk (NCSP, NCMP og ATC). Ut fra disse kodene styres et helse-Norge som ligger på topp i Europa når det kommer til økonomisk innsats per innbygger, men bare på tiende plass når det kommer til kvalitet på helsetjenester.

Feil gir dårligere kvalitet
For å kunne bedre kvaliteten på helsetjenestene, er det vesentlig å sikre bedre kvalitet på kodingen. Årsakene til at disse feilene oppstår er sammensatte. De fleste undersøkelser peker på mangelfull opplæring av legene som en vesentlig feilkilde. Regelverket for koding  er komplisert, i tillegg til at reglene endres årlig. Dette stiller store krav til at dem som skal sette kodene holder seg oppdatert. Andre land, som for eksempel Tyskland og USA, har tatt konsekvensene av dette og etablert egne ansatte som koder på bakgrunn av legenes pasientopplysninger.

Det ser ut til at flere sykehus er opptatt av å være konservative i kodingen, såkalt underkoding. Det har også tidligere vært noen tilfeller av «optimalisering» av kodene, såkalt overkoding, med tanke på en maksimering av DRG (Diagnose Relatert Gruppering) – for derved å oppnå økte inntekter til sykehuset. Resultatet blir at det medisinske kodegrunnlaget blir mangelfullt og feilaktig.

Reduksjon i feilraten
Norsk helsestatistikk og klinisk analyse baserer seg på disse kodene, men i dag er det ingen norske sykehus som har automatisk gjennomlesing av pasientdata. Det utføres kun manuelle gjennomganger og kvalitetskontroll av grunnlaget, samt at man tar ut lister på spesifikke diagnoser og enkelte «umulige kombinasjoner» av pasient og diagnose (eksempelvis mann med koder for fødsel). Erfaringene fra Danmark, som har kommet mye lengre på dette området, er at automatisert gjennomlesing av alle journalene reduserer feilraten markant. Dersom man i tillegg klarer å gjennomgå kodene før pasienten skrives ut, forbedres responstiden tilbake til lege, og læringen øker slik at kodingsprosessen forbedres.

Høy kvalitet innen medisinsk koding er kostnadseffektivt. Vi håper helseministeren vil se på dette som en viktig del av et nasjonalt IKT-løft for helsesektoren.

Les mer om korrekt medisinsk koding gjennom tilgjengelig teknologi

Erfaringer fra Sykehuset i Lillebælt (pdf. Tidsskrift for dansk sundhedsvæsen)

Les mer om SAS-løsning for automatisert diagnostisk koding (medisinsk koding)

Post a Comment

Informasjonsforvaltning nedprioriteres

Lars Houge
Lars Houge|March 7, 2013

Informasjonsforvaltning har blitt et glemt lederansvar. Konsekvensen er ineffektive virksomheter og redusert konkurransekraft.

Hvordan skal vi sikre en bærekraftig norsk industri, når vi har et kostnadsnivå som overstiger våre naboland med over 60 prosent?

Norske virksomheter vil alltid stå overfor utfordringer knyttet til høye kostnader, men på enkelte områder er potensialet stort for å redusere kostnadene. Et område som peker seg ut på tvers av bransjer er informasjonsforvaltning, et område som har blitt nedprioritert i norske virksomheter.

Virksomhetsledere utfordres stadig på å måtte ta raskere beslutninger. Når viktige beslutninger skal fattes må vi ha et godt faktagrunnlag. Det stiller krav til automatisering og effektivisering av bedriftens arbeidsprosesser. For at virksomheter skal få til automatisering og effektivisering, er de avhengig av å øke fokuset på datakvalitet og effektiv utnyttelse av forretningskritisk informasjon.

Både Posten og NAV kan trekkes fram som eksempler på norske virksomheter som har prioritert informasjonsforvaltning. Begge to er avhengig av selvbetjening, automatisering og effektive leveranse- og vedtaksprosesser. For disse to er en helhetlig informasjonsforvaltning nøkkelen for å lykkes. Men fokuset på informasjonsforvaltning for disse virksomhetene har i hovedsak presset seg frem som følge av store endringsprosjekter.

Her trår mange virksomheter feil. Søkelyset på informasjonsforvaltning kommer først som en følge av utfordringer og krav til forbedringer og automatisering av prosesser. Dette er imidlertid et område ledere må prioritere på lik linje med andre fagområder, uavhengig av om det gjennomføres endringsprosjekter eller ikke. Alternativet er tapt effektivitet og svekket konkurranseevne.

Hvordan man bør gå frem for å styrke sin informasjonsforvaltning er avhengig av bransje og virksomhetens modenhet innenfor området, men alle organisasjoner bør starte med å ta "ta tempen" på egen virksomhet.

Spørsmål ift å vurdere egen modenhet

  • Hvordan jobbes det med informasjonshåndtering?
  • Hva slags utfordringer har man med datakvalitet?
  • Har man felles begreps- og definisjonslister slik at det snakkes samme språk?
  • Vet man hvilke data som vedlikeholder hvor og hvilke datakilder som er sist oppdatert?
  • Har man et bevisst forhold til master data mangement?
  • Har man vurdert hvor mye ressurser som skal bruke på Information Management ift andre satsningsområder?
  • Bruker man hensiktsmessige IT-verktøy?


 Fig.1.  Vurdering av virksomhetens modenhet

Dersom man som leder får klare svar, står det etter all sannsynlighet ikke så aller verst til og virksomheten har antagelig en styringsmodell som fungerer. Hvis man derimot får uklare tilbakemeldinger bør man ta grep.

Informasjonsforvaltning må stå sentralt i forretnings- og beslutningsprosesser. Det er langt rimeligere, og mye mindre smertefullt, å være proaktiv fremfor å reparere seg ut av problemene i etterkant.

Informasjonsforvaltning krever at virksomhetens toppleder setter området på dagsorden. Det er først når informasjonsforvaltning får topplederens oppmerksomhet at området prioriteres i tilstrekkelig grad.

 Les mer om Data Management (inkl. Data Master Management og Data Quality)

Post a Comment

3 spørsmål til finalistene av Årets Markedsfører 2012

Morten Hansen
Morten Hansen|March 5, 2013

Den 12. mars ble Årets Markedsfører kåret og vinneren ble DNB. Som oppvarmning til kåringen stilte vi finalistene 3 spørsmål om kundeinnsikt, måling av effektivitet og bruk av sosiale medier.

Les svarene fra One Call, Widerøe, DNB, Pierre Robert og Felleskjøpet:


One Callone call logo


Øistein Eriksen 
Grunnlegger og direktør i One Call

1. Hvordan måler dere effektivitet i deres markedsføring?
Salgstallene er vårt beste mål på effekten av våre markedstiltak. Vi har
ingen butikker eller andre måter å promotere merkevaren eller produktene våre på, så derfor vil sammenhengen mellom marketing og salg være viktig. I tillegg måler vi også merkevaren på holdninger og merkestyrke i forhold til viktige parametere, og hvordan dette endrer seg med våre tiltak.

2. Hvordan bruker dere kundeinnsikt i utvikling av markedsføringstiltak?
One Call ønsker å forenkle nordmenns hverdag gjennom å gjøre mobiltelefoni enklere og billigere. Innsikt om brukeratferd og hva som er viktig for folk når de bruker mobiltelefonen, er alltid bakgrunn for det vi gjør i marketing. Vi har etter hvert opparbeidet en betydelig kundebase og vet at eksisterende kunder setter pris på å få minst like gode tilbud som nye kunder, og at eksisterende kunder generelt liker å se at vi er aktive i ulike medier.

3. Hvilken rolle har sosiale medier i deres markedsføringsmiksen?
One Call er i dag til stede på flere plattformer, som for eksempel Facebook og Twitter. Sosiale medier er først og fremst en kanal for dialog med våre kunder og et sted vi får ris og ros hver eneste dag. I tillegg er det en informasjonskanal som er verdifull dersom vi ønsker å nå ut med informasjon raskt til kundene våre. Vi har også gjort andre ting, som for eksempel vår egen julekalender i 2012.

WiderøeWiderøe logo


Siw Børli
Markedssjef i Widerøe

1. Hvordan måler dere effektivitet i markedsføringen?
Vi analyserer merkevaren Widerøe gjennom vår merkevaretracker (uhjulpen kjennskap, reklameerindring, kundetilfredshet, preferanse og ulike assosiasjoner/posisjoner, samt wideroe.no). Ved samtlige reklamekampanjer måler vi både salgsutvikling (spesielt taktiske kampanjer), samt resultater av reklametracker (uhjulpen kjennskap, uhjulpen og hjulpen reklameerindring, avsender identitet, budskapsforståelse, relevans, inntrykk av Widerøe, kjøpsutløsende effekt, liking etc). Alle digitale aktiviteter måles kontinuerlig ift. blant annet salg og CPO, samt mange andre parametre (trafikk, bounce etc).

2. Hvordan bruker dere kundeinnsikt i utviklingen av markedsføringstiltak?
Vi har ulike typer kundeanalyser som blant annet kartlegger kunders reisevaner og behov. Vi ser resultater av å bruke innsikten over hva som er viktig for kunden i forhold til flyreiser (leisure vs. business), og tilpasser budskap til dette mht. Widerøes USP'er. Innsikten hjelper oss også til å optimalisere mediemiksen.

3. Hvilken rolle spiller sosiale medier i markedsføringsmiksen?
Satsningen i sosiale medier er ikke direkte kommersiell, men en viktig del av markedsføringsmiksen. Hensikten er å skape økt lojalitet gjennom god dialog og engasjement med kunder. På lang sikt gir dette effekter i form av økt salg/gjenkjøp. Hovedfokus innen sosiale medier er: 1) Facebook, 2) Youtube og 3) Twitter.

DNBDNB logo


Kjetil Botten Skogly
Leder Massekommunikasjon, Kreativ leder i DNB
 
1. Hvordan måler dere effektivitet i markedsføringen?
Ved hjelp av merkevaretracker måler vi posisjon - og liking av banken spesielt. Men dette kommer i tillegg til andre ting. Dersom vi skal endre oppfattelse måler vi nullpunkt og gjentakelse. Vi tracker filmer spesielt i periodene de er på med hensyn på oppmerksomhet, avsenderidentifikasjon og liking, samt effekt på merkevaren.

Vi har også ukentlig sekundering på følgende:

  • For større aktiviteter så gjør vi tilleggstesting, dybdetest, når det er tid. Her er det fokus på budskapsforståelse og assosiasjoner opp mot våre verdier og kundeløfter. Hva man liker, ikke liker og så videre. Dette gir altså mer innsikt enn selve trackingen.
  • Nett – her følger vi nøye med. Alt er tagget og dokumenteres i forhold til salg, bounce, CTP og så videre.
  • RAM-tester får vi fra mediehus og legger inn dette.
  • Hvis salg er målet følges salgstall.
  • Internt er det mye fokus på intranettet mye og vi spør de ansatte underveis og i etterkant om hva de synes. Her spør vi om både helhetenog deres fokus.
  • KTI følges i forhold til målgrupper.
  • CRM-aktiviteter måles i forhold til mottakelse, opplevelse og action og salg.
  • Markedsandeler og omdømme følges, men her er det tidsetterslep, så kan ta litt tid før de er klare.

Alle disse målingene oppsummeres i en egen evalueringsrapport skrevet av de ulike fagansvarlige, dette analyseres og sys sammen av prosjektleder for aktivieten pluss analyseavdelingen. Vi har etter hvert fått en del erfaringer som det bygges videre på.

2. Hvordan bruker dere kundeinnsikt i utviklingen av markedsføringstiltak?
Tema vi vet kommer er med i mange spørreundersøkelser, både KTI/bransjemålinger og ad-hocbaserte, ut fra behov. Ad-hoc målinger gjøres på elementer og kjennskap til produkter, tjenester og også ord og uttrykk som må avklares underveis. For eksempel Fripolise, må vi først forklare hva dette betyr i kommunikasjon til kundene før vi kan ”selge”, eller vet kunden dette så kommunikasjonen kan ”gå rett på salget?”. I tillegg ser vi på hva leseren vet om emnet og hvilken tone passer for leseren.

Hva vil vi kunden/målgruppen skal gjøre, vite, føle? Hva er de viktigste argumentene som motiverer mottaker av kommunikasjon til å reagere slik vi ønsker? Dette er alle sentrale spørsmål. Bruk av tidligere erfaringer og evalueringer om samme tema hensyntas i neste aktivitet. Vår erfaring er at dybdetesting mye innsikt.

3. Hvilken rolle har sosiale medier i markedsføringsmiksen?
Sosiale medier inngår alltid som en del av en helhetlig mediemiks, hvor vi søker direkte respons på aktiviteter fra markedet. Vi bruker sosiale medier som Facebook, Twitter, bloggere m.m. og lager egne løsninger med hensikt å øke aktivisering og involvering med merkevaren.

Pierre RobertPierre Robert logo


Elisabeth Tapper
Marketingdirektør

1. Hvordan måler dere effektivitet i markedsføringen?
Effektivitet i markedsføringen måler vi på flere måter, men det er vel tre hovedpillarer som er utgangspunktet. Vi tester reklamekampanjer før og etter, blant annet med hensyn til salgsutløsende effekt og liking. Videre gjennomfører vi en brand survey to ganger i året, og en årlig salgsmodellering hvor vi ser etter effekten av samtlige elementer i markedsføringen.

2. Hvordan bruker dere kundeinnsikt i utviklingen av markedsføringstiltak?
Det at Pierre Robert Group designer, utvikler og markedsfører tekstiler krever at vi holder oss oppdatert ift. det som rører seg i motebransjen. Vi har to in-house designere som bruker store deler av året på å delta på motemesser, oppdatere seg på nyheter innen produksjonsteknikk og materialer, slik at vi kan se trender tidlig og så jobbe med å kommersialisere disse.

3. Hvilken rolle spiller sosiale medier i markedsføringsmiksen?
Her gjør vi altfor lite. Dialogen med kundene skjer primært gjennom hjemmesiden vår, hvor det er mulig å registrere seg. Her får vi innspill, men vi har altså ingen egen Facebook-side eller blogg. Hjemmesiden er primærsatsingen.

FelleskjøpetFelleskjøpet logo


Trond Østby
Markedssjef i Felleskjøpet

1. Hvordan måler dere effektivitet i markedsføringen?
Effektivitet i markedsføringen måler vi med kampanjerapporter som konkret viser salg på kampanjeproduktene per uke - før, under og etter kampanjen - sammenlignet med tilsvarende uker året før. I tillegg følger vi med på dagsomsetningen og bidrag per dag, samt gjennomsnittssalg per kunde, og antall kunder. Når vi gjennomfører litt større og/eller nye kampanjer legger vi opp til en mer omfattende evaluering som og kan inneholde skreddersydd research mot kunder/markedet.

2. Hvordan bruker dere kundeinnsikt i utviklingen av markedsføringstiltak?
Kundeinnsikt er viktig for oss ved utarbeidelse av markedsføringstiltak. Først og fremst bruker vi erfaringen fra den løpende evalueringen vi har i forhold til de kampanjene vi gjennomfører. Våre byråpartnere sitter og på kundeinnsiktsdata som vi bruker. Hvis vi står foran en mer krevende utfordring, eventuelt noe vi skal gjøre markedsmessig som er nytt for oss, vil vi igjennom flere kanaler søke mest mulig informasjon om kunden på forhånd. Da vi 2012 kom med ny profilfilm gjennomførte vi en kundemåling i tre deler igjennom sesongen hvor filmen gikk for å se mulig endringer i folks oppfattelse av Felleskjøpet, samt andre kriterier som kunne påvirkes av filmen/kampanjen. Vi mener å ha relativt god innsikt i våre landbrukskunder, da en stor andel av de også er våre eiere, og vi i forhold til det organisatoriske som følger av det har tett kontakt med disse, noe som igjen gjør at vi hele tiden får verdifull tilbakemelding på hvordan vi jobber i det markedet.

3. Hvilken rolle spiller sosiale medier i markedsføringsmiksen?
Sosiale medier har for oss fått en mer betydelig rolle i marketingmiksen enn tidligere, men vi ønsker å utvikle oss enda mer innen det området. Vi mener selv vi har et bevisst forhold til området, og er veldig klar på og ikke sette i gang tiltak innen sosiale medier uten at ressursene er tilstede. Vi er i gang med en Facebook-profil for hundeeiere som er av stor strategisk betydning for oss i forhold til den rollen vi ønsker å innta i det markedet.

Post a Comment

ORSA: Et verdifullt strategisk verktøy

Tore Moe
Tore Moe|March 4, 2013

Selv om full ikrafttredelse av Solvens II, ifølge Finanstilsynet, ikke vil finne sted før 2015, er det fortsatt noen tiltak som sannsynligvis må gjøres i år. Mens vi venter på Finanstilsynets endelige konklusjon så har den øverste myndigheten for forsikring- og yrkespensjon i Europa, EIOPA, signalisert at deler av Pilar 2 regelverket i Solvens II kan forventes å bli implementert allerede fra 1. januar 2014.

Pilar 2 omfatter både organisatoriske krav og krav til dokumenterte retningslinjer for risikostyring. Det er krav om at det regelmessig gjennomføres en egen intern prosess for vurdering av risikoeksponering og soliditet, den såkalte ORSA-prosessen (Own Risk and Solvency Assessment).

Som en del av ORSA skal solvensbehov på kort og lang sikt vurderes mot selskapets risikoprofil, vedtatte rammer for risikotoleranse og strategi. ORSA-prosessen skal i tillegg være en integrert del av styring og kontroll, og inngå som en del av de strategiske beslutningene.

ORSA-prosessen har dermed potensiale til å bli et verdifullt strategisk verktøy for å sikre samspill mellom selskapets forretningsstrategi og risikostyring. Men det forutsetter at man i bunn har en fleksibel løsning som samkjører selskapets risikostyring og ledelsesrapportering.

Folksam i Sverige valgte en løsning fra SAS Institute til å hjelpe dem med både å optimalisere risikostyring og ledelsesinformasjon. Som grunnmur i denne løsningen ligger en datamodell som gir mulighet for å bruke de samme dataene til flere oppgaver. På den måten har Folksam enkelt kunne omstille seg fra å fokusere på QRT-rapporter i Pilar 3, til nå å fokusere på ORSA-prosessen i Pilar 2 - helt uten å bry seg om data.

Post a Comment

SAS Visual Analytics - innsikt på boks

Terje Vatle
Terje Vatle|February 28, 2013

screensFor snart ett år siden lanserte SAS Institute et nytt verktøy for datavisualisering og analyse; SAS Visual Analytics. Interessen i markedet har vært betydelig; mitt forsiktige estimat er at bare i Norge har rundt 350 personer sett minst én demonstrasjon av dette verktøyet, derav de fleste i 1:1 møter med meg og mine kollegaer i SAS. Selv om vi gjerne lar oss begeistre av fargerike grafer og kverning av store tallmengder på sekunder, så er det interessant å spørre hva et slikt verktøy kan bety for norske virksomheter. Her ønsker jeg å dele noen av de tankene og spørsmålene jeg har fra samtaler med BI-spesialister, forretningsutviklere, ledere og IKT rundt om i Norge de siste 10 månedene.

Analyse for ikke-teknikere

Den generelle oppfatningen om SAS i markedet har lenge vært at vi leverer analyseverktøy, kildeintegrasjon og løsninger i verdensklasse, men at overflaten mot den vanlige forretningsbrukeren ikke var intuitive nok. Man kan si at disse overflatene har appelert langt mer til statistikere, aktuarer og ingeniører enn til jurister, leger og økonomer. SAS Visual Analytics tilbyr en helt ny overflate mot brukeren og målgruppen er mennesker som forstår forretningen, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha.

Ad-hoc behov

SAS Visual Analytics er godt egnet til å løse ad-hoc behov for innsikt i form av rapporter og analyser. For ad-hoc behov er nettopp tiden fra idé til innsikt avgjørende. Drillhierarkier, summeringer og OLAP-aggregeringer gjøres i realtid når de trengs slik at man raskt kan prøve ut nye sammenhenger med langt mindre avhengighet til IT. Når en rapport er lagret kan den enkelt abonneres på fra nettbrett slik at den er tilgjengelig mobilt.

Skalerbarhet for store og små data

three VA screens Vi ser at mange norske virksomheter ønsker å skape verdi av datamengder som tidligere ble lagret til fremtid bruk. Her hjemme dreier Big Data seg mindre om sosiale medier som Facebook og Twitter, og mer om å kunne se på samtlige salgstall, banktransaksjoner eller reinnleggelser over siste 3 år. Og samtidig kunne se mønstre som for eksempel hvilke pasientergrupper og behandlingsformer gir flest uønskede reinnleggelser. Og som regel er den store utfordringen å kunne utelukke det som ikke er relevant slik at man sitter igjen med de produktene, kundene eller pasientene som faktisk krever dypere analyse. SAS Visual Analytics er laget for å kunne ta inn både små og store datamengder, oppdage nye sammenhenger og i denne prosessen komme ned til en datamengde for videre analyse eller en håndgripelig mengde informasjon man kan agere på.

Forstå behov for datakvalitet

Flere kunder vurderer å bruke SAS Visual Analytics for å detektere hvor det er inkonsistens eller manglende data. En vanlig problematikk er feilregistreringer, bruk av ulike kodeverdier som betyr det samme, duplikate kunder og rapporteringshierarkier som ikke henger sammen for eksempel som følge av omorganisering av virksomheten. Siden det er enkelt å ta inn nye data og visualisere dem i SAS Visual Analytics, kan verktøyet brukes til å kartlegge hvilke områder er problemene størst for å prioritere tiltak. SAS tilbyr en bred portefølge av produkter å bistå i omsetningen og overvåkningen av tiltak på datakvalitet. Klassiske disipliner som dataintegrasjon, datakvalitet, master data management og data governance vil fortsatt være avgjørende for å kunne ha tillit til rapporter og analyser også i denne løsningen.

Gjøre forretningen til bedre kravstillere ovenfor IT

I mange virksomheter er det IT som eier forretningsdataene og tilbyr disse tilrettelagt som datavarehus, marter og rapporteringsløsninger for å dekke forretningssidens ulike behov. Dersom jeg er aktuar, salgssjef eller avdelingslege og ønsker å ta en beslutning basert på data, er jeg avhengig av at IT forstår mine behov og tilrettelegger de tallene jeg trenger. Misforståelser og feilbestillinger skaper i beste fall forsinkelser i beslutningsprosessen. Jeg har mange ganger snakket med frustrerte forretningsbrukere som mener de enten må gå utenom etablerte strukturer og lage sine egne analyser eller må vente så lenge at de til slutt gir opp. IT på sin side må forholde seg til en oppdragsgiver som kjenner forretningsbegrep i stedet for datamodeller, og som stadig krever nye datafelt, drillhierarkier, datautvalg og ad-hoc rapporter.

Gjennom et brukergrensesnitt som er intuitivt for forretningsbrukere kan de selv prototype nye rapporter, aggregeringer og hierarkier og bruke dette som diskusjonsgrunnlag med IT. Om en forretningsbruker lurer på hvilken informasjonsverdi et nytt datafelt vil ha så gir verktøyet en mulighet til enkelt å kunne eksperimentere. Det nye datafeltet med tilhørende verdier hentes opp i SAS Visual Analytics enten som en tabell eller Excelark og joines med dataene man har fra før uten at IT trenger å bistå. Etter noen iterasjoner vil man kunne ta den nye datastrukturen med til IT for å diskutere hvordan tilhørende informasjon kan berikes inn i varehus, marter, rapporter og analyser. IT på sin side kan redusere antall bomturer med tilrettelegging av data og frigjøre tid til andre oppgaver.

two va screensEt blikk fremover

SAS Visual Analytics er starten på en stor nytenkning i SAS. Trenden fremover er at flere løsninger vil samspille med SAS Visual Analytics. For eksempel vil en markedsfører kunne identifisere et utvalg kunder med SAS Visual Analytics og eksportere dette direkte til flyten for utgående kampanjekommunikasjoner.

Til sommeren kommer SAS med ny add-in for Microsoft Office. Da vil SAS Visual Analytics kunne brukes fra Excel, Word og PowerPoint, slik at tallene kvernes i SAS Visual Analytics og presenteres tilbake i verktøy vi bruker til daglig.

Se også: Ofte stile spørsmål

Prøv Visual Anaytics selv

Post a Comment

Ofte stilte spørsmål om SAS Visual Analytics

Terje Vatle
Terje Vatle|February 25, 2013

«Kan jeg prøve selv?» Ja, alle kan prøve selv: http://www.sas.com/software/visual-analytics/overview.html

«Hva kan SAS Visual Analytics tilby som er unikt?» Den primære styrken er gjennom en ekstrem skalerbarhet for utforsking og analyse på små og store datamengder som gjør at man ikke lenger trenger å summere og aggregere i batch natten før, men i stedet i realtid ved behov uten å koble inn IT. Løsningen kombinerer ytelsen med SAS sin styrke på analyse og et brukergrensesnitt som er laget for vanlige forretningsbrukere fremfor statistikere.

«Erstatter SAS Visual Analytics våre datavarehus, marter eller eksisterende rapporteringsløsninger fra SAS eller andre leverandører?» Nei, derimot kan de etablerte strukturene i datavarehus og marter benyttes om datakilder. Gjennom prototyping i realtid kan SAS Visual Analytics hjelpe forretningssiden med å øke deres bestillingskompetanse ovenfor IT og sikre raskere omsetning av nye ideer. Dette kan igjen være en katalysator for dag-til-dag forbedringer og større moderniseringsprosjekter.

«Må vi endre vår eksisterende arkitektur for å gjøre klart for SAS Visual Analytics?» Nei, SAS Visual Analytics leveres ferdig installert på standard HW fra HP og Dell og denne løsningen ligger ved siden av eksisterende løsninger hver kunde måtte ha.

«Hvordan får jeg dataene mine inn i verktøyet?» IT eller superbrukere vil tilrettelegge en eller flere denormaliserte tabeller og laste disse inn i minnet. Et eksempel på hva jeg mener med denormalisert tabell er å kombinere kunder med adresser og produkter. Dersom en kunde har to produkter vil denne kunden opptre to ganger i den nye tabellen. Dette kan gjentas med abonnement, kampanjehistorikk og kundelojalitet til man får en tabell som er interessant til å gjøre en analyse. Siden den denormaliserte tabellen gjerne blir langt større enn de opprinnelige tabellene, kan dette gjøres inne i SAS Visual Analytics før dataene lastes opp i minnet. Men dersom man ønsker kan slik denormalisering tilrettelegges av andre ETL-verktøy og gjøres tilgjengelig for SAS Visual Analytics. Alle typer kilder kan kobles på, også ad-hoc kilder som Excelark. Excelark kan enkelt joines inn for å berike de denormaliserte tabellene.

«Betyr Hadoop dobbeltlagring? Dvs trenger jeg å lagre dataene dobbelt i både marten min og i SAS Visual Analytics?» Hvis data allerede er denormalisert kan de lastes direkte opp i minnet uten å bruke mellomlagring i HDFS. Dataene kan også på et senere tidspunkt tilbakeskrives fra minnet til HDFS som en backup. Så dersom vaskehjelpen ved et uhell skulle dra ut strømmen på serverrommet kan man laste opp data til minnet i parallel, som er betydelig mye raskere enn å laste på nytt fra kilden utenfor SAS Visual Analytics.

«Støtter SAS Visual Analytics fargelegging av områder i kart?» Fra sommeren 2013 vil løsningen støtte fargelegging av områder i kart. I dag støtter løsningen markering av punkter i kart basert på lengde- og breddegrad. Kartløsningen er OpenStreetMap som inneholder kart over hele verden ned til enkelte husnummer. Dette er et alternativ til GoogleMaps der SAS drifter løsningen.

«Er SAS Visual Analytics dyrere enn konkurrentene?» SAS Visual Analytics har en prising som avhenger av størrelsen på HW-kapasiteten man kjøper, og ikke avhengig av antall brukere. I samtale med norske kunder ser jeg TCO for SAS Visual Analytics er svært konkurransedyktig. Det er også viktig å huske at SAS Visual Analytics gjør langt mer enn bare rapportering og samtidig har en arkitektur som enkelt kan skaleres opp senere dersom behovene skulle øke.

 «Er SAS Visual Analytics proprietært?» SAS Visual Analytics er faktisk en hybrid av åpen og lukket kode. Skalerbarheten kommer gjennom et sett av blades som jobber i parallell, hver av disse har HDFS-delen av Apache Hadoop som lagringsmedium. Dette er whitebox og åpen kode. MapReduce-delen av Hadoop er erstattet av en nyutviklet teknologi, SAS LASR Server, for å få dataene til å ligge permanent i minnet og for å styre koordineringen av arbeidsoppgaver og replisering mellom arbeidsnodene. SAS LASR Server eies av SAS og koden vil nok neppe frigis med det første. SAS har full support på all kode. I tillegg, den koden man genererer med løsningen er en distribuert SAS-kode og kan som all annen SAS kode leses siden den først kompileres i kjøretid.

«Hvorfor kan jeg ikke laste ned SAS Visual Analytics på min egen maskin?» SAS Visual Analytics har inget fottavtrykk på den enkelte brukers datamaskin, brukeren trenger kun en Web browser, mye brukt er IE, Chrome, FireFox og Safari.

«Hvilke løsninger finnes for mobiltelefon?» Per i dag støttes nettbrett iPad, iPad Mini og Android-baserte nettbrett som feks Samsung Galaxy Tab.

«Hva med ende-til-ende sporbarhet?» SAS Visual Analytics inneholder en metadataserver akkurat som andre SAS-løsninger, slik at alle tabeller, alle datafelt og hvordan de brukes i alle rapporter og utforskinger kan spores. SAS tilbyr også en løsning for Data Governance der all metadata fra SAS og  DataFlux kan hentes inn, i tillegg jobbes det nå med importering fra CSV, Excel, Erwin og CWM. CWM vil gjøre det mulig å hente metadata fra over 200 ulike ETL systemer, dvs i praksis alle varehus og marter uansett teknologi og leverandør. Dermed kan man samle all metadata på ett sted med komplett sporbarhet ende-til-ende på alle data og rapporter/analyser og binde disse opp mot forretningsbegrep, ansvarlige personer, forretningsregler og datakvalitetstiltak.

Se også: SAS Visual Analyics - innsikt på boks

Post a Comment

Prøv Visual Analytics selv!

Wenche Nielsen
Wenche Nielsen|February 12, 2013

SAS ® Visual Analytics er nå tilgjengelig for alle typer virksomheter, uavhengig av størrelse. Den nye versjonen av programvaren omfatter langt flere grafiske visningsalternativer og analytiske muligheter enn tidligere.

Da SAS Institute lanserte Visual Analytics i mars 2012, var den spesielt designet for å håndtere Big Data utfordringer og utnytte skalerbarheten av industri-standard blade datasystemer, samt databasesystemer fra EMC Greenplum og Teradata. Den nye versjonen som nå lanseres gjør også programvaren tilgjengelig for mindre virksomheter.

Minnebasert databehandling gir brukerne mulighet til å undersøke alle typer data og utføre analytiske beregninger på milliarder av rader med data i løpet av minutter eller sekunder. Da SAS Visual Analytics er enkelt å benytte, får virksomhetenes medarbeidere umiddelbar tilgang til rapporter og mobile dashboards, og kan selv gjøre analyser uten bistand fra IT eller analytikere.

Med sin kraftige evne til både dataleting og visualisering, er SAS Visual Analytics mer enn bare ett enkelt Business Intelligence produkt. Sammenslåingen av BI og analyse i én rask, lett-å-bruke løsning, er innovasjon som kundene våre setter pris på.

Programvaren benyttes nå av mindre selskaper der en håndfull brukere kjører scenarier, til globale bedrifter med verdensomspennende distribusjon. Også flere lands myndigheter benytter Visual Analytics til å forbedre deres service overfor borgerne. Er du også nysgjerrig på mulighetene? Opplev nytteverdien ved å prøve programvaren selv.

På vår kampanjeside kan du se demoer gjennom industri-tilpassede videoer, eller velge å prøve VA som full-skala versjon http://www.sas.com/software/visual-analytics/demos/explore/form.html

Ta kontakt med oss om du ønsker å få løsningen presentert av SAS, eller snakke mer om mulighetene for din virksomhet. info@nor.sas.com

 

Post a Comment

"To be, or not to be" på sosiale medier. Highlights fra Social Media Days 2013

Ole Henrik Næss
Ole Henrik Næss|February 8, 2013

«Det var fryktelig sterkt lys her», sier årets «Årets sosiale medier personlighet 2012», Hans-Petter Nygård-Hansen fra Geelmuyden.Kiese, når han går på scenen på Latter for å presentere ett spennende case om Berg Hansen og forsøker få kontakt med publikum. Ved første øyekast ser nettopp det vanskelig ut, for i en fullstappet sal sitter nærmere 400 SoMe-fanatikere med hver sin telefon, nettbrett eller laptop lysende opp foran seg og taster, twitrer og deler. Oppmerksomheten ser tilsynelatende ut til å være rettet mot noe annet enn scenen på Latter.

«Det kommer ikke bare én kunde inn i butikken din lenger, det kommer et sosialt samfunn», sier Mobiento, representert ved Karine Storaaker Braaten. Med det mener hun at kjøperne nå tar produktet ditt ut i sosiale medier for å motta råd eller gi sin mening om det.

SAS Institute var på plass under «Social Media Days 2013» med SAS Social Media Analytics og overvåket blant annet aktiviteten på ett av de mest populære sosiale samfunnene, microbloggtjenesten Twitter.

Trenger vi virkelig avansert analyseverktøy for å overvåke egen merkevare?
Tar vi Twitter med sine 200 millioner aktive brukere som et eksempel, så ble det under USA sitt største idrettsarrangement i 2013, Super Bowl, twitret over 24 millioner tweets om fotballkampen og pauseshowet.  Det er nesten dobbelt så mange som under fjorårets finale. Og hvis du trodde Twitter kun var stort i USA, så ble det under EM-finalen i fotball 2012 på det meste twitret mer enn 15 000 ganger per sekund, som er omtrent halvparten av det antallet tweets per sekund man så i Japan under nyttårsfeiringen av 2013. Det er potensielt enormt store mengder data som produseres om akkurat ditt merkenavn gjennom de mange sosiale kanalene som finnes på internett. Svaret er utvilsomt «ja», vi har behov for avansert analyseverktøy for å kunne måle, definere sentiment, varsle og avdekke hvem som er våre «haters» og ambassadører der ute.

Tilbake på Social Media Days i Oslo tok ikke twitrerne, som i følge målgruppeinnsiktsfirmaet Halogen går for å være de smarteste brukerne av sosiale medier, kvelden før de hadde passert 1 500 tweets om arrangementet. Da hadde blant annet Operasjonssentralen til Oslo Politidistrikt vunnet pris for årets beste tweet, til stor jubel fra salen. Vår navnebror i luftfarten, Scandinavian Airlines, fikk pris for årets beste krisehåndtering, da de under konkurstrusselen høsten 2012 klarte å komme merkevaremessig styrket ut av krisen gjennom utstrakt bruk av sosiale medier.

Satt morgenkaffen i halsen
Dag 2 starter uten solskinnshistorier med mye omtalte Johan Dolven fra HELP Forsikring, som setter morgenkaffen i halsen på flere trøtte tryner da han åpner med: «God morgen idioter! Dere skal lizm være så kule og være der det skjer? Social Media Days er et dritt arrangement!».

Dolven kontrer med at «dette jeg nå sa kunne like gjerne vært en kommentar som var hentet ut fra en hvilken som helst fan page på Facebook».  Forklaringen på Dolvens noe negative holdning mot sosiale medier, var at han uken i forveien hadde tatt beslutningen om å stenge Facebook-sidene til HELP Forsikring etter hets fra kunder. Det er da tøft å stille til debatt i «Løvens hule» på Social Media Days, som dagen i forveien har anerkjent forsikringsselskapet Gjensidige for sin innsats på Facebook. HELP-direktøren blir til og med møtt med spådommer av motdebattant og kommunikasjonsrådgiver, Carl Thomas Aarum, om en reduksjon i kundemassen hos HELP Forsikring som følge av at kundene ikke lenger får være i førersetet og kommunisere med selskapet på sine premisser.

Som sosiale medier-sjef Kristin Eliesen i Microsoft Norge skriver, så «vil det alltid finnes personer som har et stort behov for å uttrykke sterke, og av og til sjikanerende kommentarer og meninger». «Troll» som de kalles. Har du kontroll på dine «troll»?

Hvorvidt det er riktig for din bedrift eller ditt merkenavn å være på sosiale medier skal jeg ikke konkludere med. Det som uansett er helt sikkert, er at merkenavnet ditt vil bli debattert og snakket om på sosiale medier enten du er tilstede eller ikke. Som Dolven så fint sa det selv: «På Facebook har enhver forbruker større troverdighet enn en bedrift». Nettopp derfor er det viktig å vite hva som sies der ute om akkurat ditt merkenavn, slik at du har innsikten og kan sette i verk tiltak, og da aller helst før du ender opp som ett av skrekkeksempelene på neste års Social Media Days.

Post a Comment